Vi er daglig vitne til hvordan såkalte verdier bare forsvinner ut i det store intet. Dette er et resultat av at banker og andre gradvis og over lang tid har fått lov å innbille menigmann at noe (les: verdiene på bolig) kan skapes av ingenting, i en stadig voksende casino-økonomi. Det er neppe tilfeldig at lotto-millionær er blitt den største hedersbetegnelse, og at disse spillene pushes av selveste Staten.
Vi kan bare håpe at prosessen vi nå er innne i vil føre til en reorientering henimot realverdier som jord, ærlig arbeid, økonomisering med naturressurser, varige industriprodukter og bevaring av biologisk mangfold.
Men mennesket lever som kjent ikke av brød alene, og i en tid hvor det er kritisk for de fleste naturressurser, forklarte vi i forrige innlegg at det er mange felt hvor vi kan ha mye å gå på. Her er noen flere:
Solidaritet mellom generasjoner. Dette betyr både langsiktighet generelt og forholdet mellom barn, voksne, eldre på et gitt tidspunkt. Barndommen er i dag segregert til skole, organisert fritid og "problembarn", mens eldre er tilsidesatt som utdaterte. Med en reorientering av samfunnet mot mindre gårds- eller landsbyenheter kan alle generasjoner integreres enklere (se forrige innlegg).
All økonomisk planlegging må selvsagt bort fra det kortsiktige profitthensyn til langsiktig husholdering med naturkapitalen og helst øke den der det er mulig.
Samarbeid. Konkurranse ses i dag på som et uomtvistelig gode, mens samarbeid er et tilsvarende underutviklet felt. Læring av samarbeid krever tålmodighet og en viss grad av felles verdier. En trenger ikke gå lenger enn til møbelindustrien på Sunnmøre – ut i utlegda – for et glimrende eksempel (riktignok influert av internasjonal konkurranse!). Disse stedene vil garantert komme forholdsvis glatt igjennom dagens krise. Andre eksempler er samvirkebevegelsen, spesielt i pionertiden på 1800-tallet.
Fritid. Med harde tider i vente vil nok de fleste tenke at det blir mer jobbing, striskjorte og havrelefse. Det interessante er at selv i møkeste middelalderen arbeidet en vanlig bonde kun 1620 timer i året, bla. pga de mange flere kirkelige høytidene. Dette er betydelig mindre enn en amerikaner både i 1985 (1850 timer) og i 2000 (2000 timer). Den verste mørketida var i tidlig industriell ("Malthusiansk") alder, rundt 1850, da industriarbeideren jobbet hele 3500 timer i året. Så vi ser at her har vi mye å gå på. Antakelig er befolkningstrykket i dag i forhold til ressursgrunnlaget så pass stort at vi neppe noengang kommer ned på det behagelige nivået til en tradisjonell jeger/samler: beskjedne 1000 timer. Men 6-timersdagen blir peanuts i forhold til dette!
Lykke. Måling av lykke eller tilfredshet har foregått med ulike metoder de siste tiår. Selv om en kan stille spørsmål om definisjoner og metoder, viser samtlige at lykkenivået i Vesten generelt sett nådde en topp rundt 1960, siden har det gått langsomt nedoverbakke. Vi må derfor "skru opp" de faktorene som bidrar til økt lykke og/eller "skru ned" de negative. Alle tiltak som er omtalt i dette innlegg vil me høy sannsynlighet bidra til økt lykke. Antakelig har vårt økonomiske system blitt for komplekst, mens en nedtrapping vil gjøre den mindre kompleks og dermed fremme lykke.
Oppfinnsomhet. Med all lettvinthet vi i dag er omgitt av, i form av ferdigprodukter og passiviserende underholdning, er det lite som stimulerer oppfinnsomheten. Når vi irreversibelt går inn i en periode med knappere ressurser, er oppfinnsomhet selve kapitalen, hva angår vår samlede evne til å utnytte knappe ressurser og prosesser mest mulig effektivt. Det er sikkert også mulig å utvikle evnen til kreativitet og oppfinnsomhet.
Kunstneriskhet. Til tross for erkjennelsen av det "musiske" mennesket og subsidiering av kommunale kulturskoler, kan det neppe sies at kunstneriskhet er generelt ansett, untatt innfor kultur"sektoren". Selv om det neppe blir rom for flere heltidskunstnere og kulturbyråkrater, kan en bare gå til tidligere øst-blokk land for å se hva utdanning innen og generell interesse for kunst- og kultur gjør med folks selvbevissthet og selvrealisering.
Skjønnhet i bebygde omgivelser. Kanskje en mindre sak, men det er gjort mange studier av hvordan vår psyke påvirkes av bebyggelsen. Det meste som bygges i dag er etter parolen om å tjene mest mulig penger. Kontraster dette med feks. barokken hvor detaljerte ornamenteringer og utsmykkinger – utført av dyktige håndverkere – preget bygningene. Siden vi likevel blir tvunget til å oppføre bygninger som varer, blir de trom for å legge mye mer omtanke om helhet og uttrykket i videste forstand.
Nedtrapping = opptrapping. Vi har nå sett mange eksempler på hvordan vi kan på en måte kompensere for nedtrappingen som kommer til å skje med hensyn til naturressursbruk med opptrapping av andre ferdigheter og verdier. Friskt mot folkens!
nedtrapping987 